• Inne i fangeboligene
    Fra Oscar Bodøgaards samling, Bodøgaard kunst & kultur
  • Inne i fangeboligene
    Fra Oscar Bodøgaards samling, Bodøgaard kunst & kultur
  • Finérhytte, Bolighus for fangene. Det bodde opp til 32 personer i en hytte.
    Fra Oscar Bodøgaards samling, Bodøgaard kunst & kultur
  • Finérhytter, bolighus for fangene
    Fra Oscar Bodøgaards samling, Bodøgaard kunst & kultur
  • Latrinen/toalettet
    Fra Oscar Bodøgaards samling, Bodøgaard kunst & kultur
  • Begravelse av en død fange
    Fra Oscar Bodøgaards samling, Bodøgaard kunst & kultur
  • Minnesmerke over falne kamerater, reist av krigsfangene
    Fra Oscar Bodøgaards samling, Bodøgaard kunst & kultur
  • Her kan du se hvordan byggene i fangeleiren lå plassert i terrenget
    Illustrasjon Ulv Holbye, fra Fotefar mot nord
23

Fangeleir i Skeiddalen

Under okkupasjon i 1940-45 satte den tyske okkupasjonsmakten i gang mange store byggeprosjekter i Norge; bygging av jernbane og veg, flyplasser, marinebaser og festningsanlegg. Mangelen på norsk arbeidskraft ble løst ved å importere et stort antall krigsfanger og tvangsarbeidere fra andre okkuperte land som slavearbeidere.

Den tyske flyplassen i Bodø og nærforsvarsanlegg omkring denne ble blant annet bygd av sovjetiske krigsfanger som var tatt på Østfronten.

Fangeleiren lå i Skeiddalen, og hit kom de første fangene i juni 1942. De fleste var russere og ukrainere, men det var også fanger fra andre nasjonaliteter i daværende Sovjet-Unionen. Mange av fangene ble slått ihjel eller skutt, eller at de døde av tuberkulose, lungebetennelse eller dårlig ernæring.

Ved krigens slutt befant hver tredje krigsfange i Norge seg i leir i Nordland, i bodøområdet var det ni krigsfangeleirer. I april 1945 var det 219 fanger igjen i Skeiddalen, disse ble sendt hjem i juli samme år. 

Befolkningen i Bodø møtte fram på kaia for å ta farvel med krigsfangene. De ble sendt med skip til Narvik, og videre med tog til Vyborg. Der ble de satt i leire og gransket fordi Stalin hadde stemplet alle sovjetiske krigsfanger som forrædere. Etter granskningen ble flere sendt til Den røde armé i krigen mot Japan, noen måtte utføre tvangsarbeide og andre ble satt i konsentrasjonsleir. I femti år ble de fornedriget og diskriminert i hjemlandet, først i 1995 ble de rehabilitert og fikk rettigheter som krigsveteraner.

I 1951 besluttet den norske regjering å flytte alle krigsgraver til Tjøtta på Helgeland. Bakgrunnen var frykt for spionasje kamuflert av inspeksjon av krigsgravene. Monumentet som fangene hadde satt opp til minne om sine døde kamerater ved Bodin kirke, ble sprengt i forbindelse med gravflyttingen. Senere ble det reist en stein som erstatning for det ødelagte minnesmerket.

På våren og senhøsten kan du se svake spor etter noen av fangebrakkene, piggtrådgjerdet mot bergveggen i sør og i åsen kan du se tyske forsvarsanlegg som krigsfangene var med på å bygge.

Fangeleiren i Skeiddalen er en del av prosjektet "Fotefar mot Nord"

Fortellerstemme: Eirin Edvardsen

Manusutarbeidelse: Nordlandsmuseet

Musikk: Russisk folkesang, instrumental "Ach ty notshenka" (Du høstlige natt), spilt av Andrej Stepanov

Korsang: Russisk folkesang "Ach ty step shirokaja" (Uendelige stepper), sunget av Andrej Stepanov og John-Kristian Karlsen

Lydeffekter: www.freesound.org

Fagtekst utarbeidet av: Martinus Hauglid, Nordland Fylkeskommune 

Litteratur/referanser:

  • Magne Haugland, Do Svidanija - på gjensyn!, Commentum 2008
  • Grepstad Ottar og Thorheim Kirsti Mathilde, Fotefar mot nord - en kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen, Press 2003
  • Bjørn Tore Pedersen, Himmellys - en bok om Oscar Bodøgaard, , 2003

      !
      9
      N
      1
      2