Koordinatene er breddegrad, lengdegrad i desimalgrader (WGS 84).

  1. 67.28742454585279, 14.458651542663574
  2. 67.28468270346842, 14.457557201385498
  3. 67.28026291533462, 14.43976488980752
  4. 67.26845684988014, 14.427582979210456
  5. 67.27178981840615, 14.429630041122437
  6. 67.26824541462456, 14.42779004573822
  7. 67.26787879231777, 14.424045836790492
  8. 67.27374627090073, 14.431416392326355
  9. 67.27389323659384, 14.429046586133154
  10. 67.27401982993786, 14.428857564926147
  11. 67.2899181981605, 14.46074366569519
  12. 67.26775620434478, 14.427570104598999
  13. 67.28792023055361, 14.462695717793395
  14. 67.28138402761888, 14.445652484828315
  15. 67.27408407441109, 14.43427562713623
  16. 67.26837298276838, 14.427970496446875
  17. 67.26818530033934, 14.426522165536767
  18. 67.26776864201781, 14.42677617073059
  19. 67.26870766771928, 14.427088379761699
  20. 67.26768986997996, 14.42927598953247
  21. 67.27382950973293, 14.42858524622352
  22. 67.2742360211288, 14.429055452492321
  23. 67.27455674240497, 14.431323707099182
  24. 67.2739654292414, 14.428589587869283
  25. 67.27355284347912, 14.43184375765668
  26. 67.267784059541, 14.423398659989743
  27. 67.29091123746159, 14.454494606369508
  28. 67.28967381512656, 14.453889890210121
  29. 67.2862480484291, 14.451484680175781
  30. 67.29121048737198, 14.455026537179947
  31. 67.28449521338145, 14.455856680870056
  32. 67.27229967202804, 14.432902336120605
  33. 67.28570120603624, 14.449703693389893
  34. 67.28056048511468, 14.444618712786905
  35. 67.28035640810498, 14.440712928771973
  36. 67.28928031178722, 14.462299346923828
  37. 67.27013686478169, 14.425719868027045
  38. 67.26805677963834, 14.42654550075531
  39. 67.26916576626417, 14.420581340783656
  40. 67.28526828042577, 14.451646588095173
  41. 67.32695997661344, 14.489691533789824
  42. 67.28182536330495, 14.38235831914373
  43. 67.05929009461114, 14.042751789079379
  44. 66.86862606419072, 13.705458640997678
  45. 67.16087493958368, 14.009485244641839

  • Grytehank

    © Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling

  • Bakstehelle

    © Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling

  • Spinnehjul

    © Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling

  • Vevlodd

    © Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling

  • Her lå gammelgården på Vågøya

    © Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling

  • Her lå gammelgården på Vågøya

    © Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling

post 8

Gammelgården på Vågøya

Her på Vågøya har det blitt gjort løsfunn i pløyelaget som viser at det har vært gårdsbosetning på stedet i yngre jernalder og tidlig middelalder, men funn av gjenstander som ble brukt allerede i steinalderen forteller oss at det har bodd folk her for mer enn 4000 år siden.

Gammelgården på Vågøya ligger i utkanten av Bodøs kanskje beste jordbruksland. Den skriftlige kilden "manntallet" forteller oss at Vågøya kom opp som såkalt husmannsplass en gang etter 1701.

Eksempler på løsfunn herfra er flint fra steinalderen, spinnehjul og vevlodd av kleber, deler av klebergryter og fragmenter av baksteheller. De siste gjenstandstypene forteller oss at det har vært gårdsbosetning og gårdsdrift her i området både i yngre jernalder og tidlig middelalder, fra ca. år 550 etter kristus til utpå 1200-tallet.

Selv om gammelgården her på Vågøya var en husmannsplass, viser kildematerialet «skiftene» at det ikke var så dårlig stelt på gården. Av jorbrukstallene utover 1800-tallet kan vi se at Vågøya var en av de større driftsenhetene i området. I dag er det kun de gamle tuntrærne som er synlige vitner på gårdshusene som en gang sto her.

Gammelgården på Vågøya inngår som en det av formidlingsprosjektet "Fotefar mot nord". Bodø kommunes Fotefar er: «Før Bodø ble by»; Kulturminnene rundt Vågøynes, Bodin prestegård, Bodøgård og Bodøsjøen. For å vite mer om området rundt gammelgården på Vågøya anbefaler vi at du leser på skiltet før du går videre.

På opptaket hører du lyden av en brummer, et gammelt lydinstrument kjent fra sjamanistiske ritualer og sermonier i mange deler av verden. Brummeren fra Tuv er foreløpig den eneste kjente brummeren av stein i Norden, og den ble funnet i 1991 av arkeologene Martinus Hauglid og Hein B Bjerck. Om du vil se den orginale brummeren er den utstilt på Saltstraumen museum

Du kan og lese artikkelen om "Brummeren fra Tuv" skrevet av Hein Bjerck.

Fortellerstemme: Barbro Laxaa

Manusutarbeidelse: Nordlandsmuseet

Musikk: "Brummeren fra Tuv ved Saltstraumen i Bodø", Hein B Bjerck, 2005

Lydeffekter: www.freesound.org

Fagteskt utarbeidet av: RuthTove Trang-Liljar, Nordland Fylkeskommune

Litteratur/referanser:

  • Turid Følling Eilertsen. Fotefar mot nord-hefte: Før Bodø ble by. Bodin kirkested og Bodøgård. Bodø 1996.
  • Terje Gudbrandson. Bodin bygdebok Bind II del 3. Bodø 1989.
  • Eirin Holberg og Alan Hutchinson. Lenge før byen. Bodø historie bind 1, fram til 1816. 2009.