Den viktige jobben er å være pollinator, altså å sørge for at blomstøv kommer seg fra den ene planten til den andre.

Det er slik at det er flere humlearter som er truet, noe som betyr at det blir færre av dem - det kan du sjekke i Artsdatabanken. Det er stort sett menneskene sin skyld at det blir færre humler blant annet fordi vi sprøyter med gift og kjemikalier, hugger ned krattskog og bygger hus og veier på områder der humla pleier å leve.

Humlene har en spennende livssyklus, og det er bare dronningene som kan overleve fra år til år. Dronninga går i dvale på høsten etter at den har parret seg. Tidlig på våren våkner den opp å begynner å lete etter nektar for å få energi til å bygge humlebol. Den lager seg ei krukke av voks og fyller den med nektar før den føder noen få egg. Disse blir til hunnhumler... du kan lese mer om hva som skjer i illustrasjonen som du finner som vedlegg på denne siden.

Artsdatabanken, Nina og Hageselskapet har sammen laget en flott humleplakat som du kan skrive ut.

Om du har lyst å hjelpe humla med en humlebolig finner du byggeveiledning på siden som du kan laste ned, og om du har lyst på et helt hotell har vi lagt ut tegningen av hotellet også. Det flotte insektshotellet er bygd av Byggmakker Gunvald Johansen i Bodø, og er gitt i gave til Kultur- & Naturvandringen. Om du trenger veiledning angående materialvalg til humlekasser eller insektshotell hjelper de deg gjerne.

La humla suse er en organisasjon som jobber for at det skal være et fokus på humla og den viktige jobben den gjør i naturen, og dermed også for oss mennesker. Gå inn på siden deres, her finner du mye nyttig informasjon!

Insekter er også mat for fugler og for sjøørreten som svømmer i elva like ved insektshotellet. Ta godt vare på insektene og humlene!

Fortellerstemme: Hedi Fagervik

Manusutarbeidelse: Nordlandsmuseet

Lydeffekter: www.freesound.org

Fagtekst utarbeidet av: Jan Wasmuth, Bodø kommune

Litteratur/referanser:

• Bollingmo, T. 2010. Blomster og bier = sant. Om økosystemtjenesten pollinering. DN-notat 3-2010. 10 s.
• Gallai, N., Salles, J.-M., Settele, J. og Vaissière, B.E. 2009. Economic valuation of the vulnerability of world agriculture confronted with pollinator. Ecological Economics, 68 (3): 810–821.
• Goulson, D. 2010. Bumblebees: behaviour, ecology and conservation. Oxford University Press. 317 s.
• Mossberg, B. og Cederberg, B. 2012. Humlor i Sverige. 40 humlearter att älska och förundras över. Bonnier Fakta. 191 s.
• Norges Birøkterlag (brosjyre og nettside).
• Totland, Ø., Hovstad, K. A., Ødegaard, F. og Åström, J. 2013. Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge – betydningen av det komplekse samspillet mellom planter og insekter.
• Artsdatabanken, Norge. 74 s.
• Schmitt, U. & Bertsch, A. 1990. Do foraging bumblebees scent-mark food sources and does it matter? Oecologia, 82 (1): 137–144.
• Stout, J. C. & Goulson, D. 2001. The use of conspecific and interspecific scent marks by foraging bumblebees and honeybees. Animal behaviour, 62 (1): 183–189.