De største rundhaugene hadde en diameter på 25-30 meter og var 2-3 meter høye, haugene var bygd av skjellsand og de største kan ha hatt en kjerne av stein. Den lengste langhaugen var 29 meter lang.

Midt på 1800-tallet ble det funnet en jernøks, fragmenter av det som sannsynligvis har vært et sverd og to kranier. Ikke noe av dette ble tatt vare på.

Over tid har gravhaugene blitt fjerne og pløyd ut, de siste haugene ble slettet for omlag 60 år siden. Det eneste håndfaste minnet etter gravfeltet er navnet "Kjempehaugen", som er bevart i kart.

Lenge trodde en at alle spor etter gravfeltet var borte, men en arkeolog fra Nordland Fylkeskommune oppdaget i 2011 mørkere sirkler og elipser da han studerte ortofoto. 

Gravhaugene i Hangåsvika er noen av de mektigste gravhaugene i Sør-Salten, og de tyder på at Bodøgaard kan ha vært høvdingegård i en periode i yngre jernalder.

Fortellerstemme: Barbro Laxaa

Manusutarbeidelse: Nordlandsmuseet

Fagtekst utarbeidet av: Martinus Hauglid, Nordland Fylkeskommine

Litteratur/referanser:

• Norske fornlevninger, 1862-66, N. Nicolaysen
• Notat om Nordland landbruksskole, Bodøgård, Harald Egenæs Lund