• Jekta Brødrene, på tur til Hansadagene i Bergen 2016
    Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling
  • Her sjekkes tørrfiskkvaliteten, Hansadagene i Bergen 2016
    Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling
  • Jekta Brødrene, fulllastet med tørrfisk - klar for levering på brygga i Bergen
    Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling
  • "Querini" ankommer brygga i Bergen med tørrfisk fra Røst, Hansadagene i Bergen 2016
    Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling
  • Jekta Brødrene, fra Hansadagene i Bergen 2016
    Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling
  • Bryggen i Bergen, her drev hanseatene handel i middelalderen
    Ernst Furuhatt, Nordlandsmuseets bildesamling
20

Jektefartshistorie

I middelalderen foregikk handel med tørrfisk og importvarer fra Bergen på Storvågan, men etter svartedøden var landet så svekket av folketapet at nordlendingene selv måtte frakte fisken til Bergen, slik oppsto jektefarten. Hundrevis av jekter opprettholdt varebytte med Bergen og Trondheim, og jekta grep inn i alles liv for å skaffe det daglige brød og med plikt til å delta i vedlikehold og drift.

Jektesesongen startet med sjøsetting like etter jul, da ble jektene ofte brukt til å frakte utstyr til fiskeværene i Lofoten. Der lå de også ofte som oppkjøpsskip av fisk. I løpet av våren, sommeren og høsten var det flere stevner i Bergen som jektene seilte til med tørrfisk og andre fiskevarer på sør - og på nordovertur var de lastet med varer som tøy, krydder og annet. På høsten ble jekta brukt til frakt av ved, materialer og båter før den ble satt på land gjennom vinteren. Her ble det gjort nødvendig vedlikehold. Jekta ble rengjort og tjærebredd, skader ble reparert, seil og tauverk ble ettersett og taljene ble smurt.

Det kunne være en strabasiøs og farlig ferd for jektene som seilte mellom Lofoten til Bergen, og en del av dem forliste på turen. En slik tur kunne med riktig vindretning ta 4-5 dager, men om det var vindstille eller uvær og sterke havstrømmer kunne samme turen ta mellom 6-8 uker.

Tok turen for lang tid kunne det i verste fall bety at det gikk makk i fisken, noe som betød dårligere pris i Bergen. Fiskekjøperne inngikk en prisavtale som de kalte Kuranten og den bestemte prisen på fisken og prisen på varer som ble solgt til fiskerne fra Nord-Norge.

Etter 1860 gikk jektefarten gradvis tilbake og andre fartøytyper overtok, mange av dem med motor. En del av jektene ble også ombygd til motorskøyter og lektere, disse gikk i fraktefart på kysten til midt på 1900-tallet.

Fortellerstemme: Erika Søfting

Manusutarbeidelse: Nordlandsmuseet

Lydeffekter: www.freesound.org 

Fagtekst utarbeidet av: Oscar Berg, Nordlandsmuseet

Litteratur/referanser: 

  • Ellingsen, Harry: Nordlandsmuseet 100 år. Bodøboka 1988-89 - Nordlandsmuseets årbok
      !
      9
      N
      1
      2