Nicolai Christian Friis ble født i 1714 i lille-Fosen, dagens Kristiansund. Han utdannet seg til teolog i København, og ble utnevnt til residerende kapellan i Alstadhaug, hvor Petter Dass hadde hersket noen tiår tidligere. Han hadde ord på seg for å være dyktig i sitt embete, og i 1744 ble han utnevnt til sogneprest til Bodøen. Friis hadde ansvar for de fleste kirkebyggene i Nord-Norge og tilsyn med misjonsvirksomheten i nord. Med så mye arbeid utenom prestegjerningen delegerte han mye av menighetsarbeidet til sine kapellaner.
I 1745 giftet 31-årige Friis seg med enka etter sølvfuten Søren Pedersen Randulff, 52 år gamle Sophia Kolderup. Sophia var enearving til en svær formue som nå kom på den unge prestens hender. Giftermål med stor aldersforskjell var ikke uvanlig på denne tiden, da embedtsmenn måtte gifte seg innen sin stand, således var det ikke mange å velge mellom her i området.
Friis var en bemerkelsesverdig mann, i høy grad et barn av sin tid. Han hadde 1700-tallets «tittelsyke» i rikt monn og i innledningen til hans brev står det sogneprest, qvæstor for den Nordlandske mission og konstitorialasessor. Med tiden kjøpte han seg tittel som biskop for 8.000 riksdaler, en sum han kunne fått 2.000 kyr for på den tiden.
Den gode Friis var nok meget forfengelig og opptatt av egen ære og berømmelse. Folk som ikke viste respekt og underdanighet, la han kjapt for hat. Han har i ettertid blitt kritisert for ikke å være opptatt av sine kirkelige plikter, men heller brukte tid på byggeprosjekter og å styre misjonskassen, og slik kanskje være et hestehode foran det øvrige presteskapet.
Friis kom i et motsetningsforhold til mange kolleger og overordnede, deriblant til biskopen. Hans mange konflikter og egenrådige økonomiske disposisjoner, gjorde at han tapte anseelse i sentralforvaltningen og at han måtte forlate Bodøens prestegjeld i 1771. De siste årene av sitt liv var han prest i Korskirken i Bergen.
I ettertidens lys kan vi telle nesten 40 kirker i Nordlandene som resultat etter Friis sitt virke, han sørget også for opprustning og dekorasjoner i en rekke av amtets kirker, og han engasjerte maleren Ezekiel til å dekorere veggene i prestegården. Maleriene befinner seg i dag i Ludvig Philip-rommet og de kan ta oss tilbake til fordums herskapelig pump og prakt!
Du kan høre mer om prestegården og Ludvig Philip-rommet på de andre punktene som ligger her på kultursenteret.
Fortellerstemme: Barbro Laxaa
Replikk: Jan Ivar Bårtvedt
Manusutarbeidelse: Nordlandsmuseet
Musikk: www.freesound.org
Fagtekst utarbeidet av: Oscar Berg, Nordlandsmuseet
Litteratur/referanser:
- Bodin Bygdebok Bind 1 – første del side 237 ff.
- Bodin Bygdebok II bind 3 Kirkegrenda side 556 ff (Bodin)
- Bodin Bygdebok II bind 3 Kirkegrenda s.624 ff (Prestegården)
- Landbruksskolen, Fra prestegård til kultursenter, Nordland Fylkeskommune, 2015
