Fra gammel tid het området ved kirkestedet Bodin, i middelalderen skrevet Bodiniar (1432). Navnet er ikke sikkert forklart, men det er enighet om at det siste leddet stammer fra det gammelnorske –vin som betyr naturlig eng. Dette etterleddet var mye brukt i navn på gårder fra eldre jernalder.
Den første delen av navnet er forklart på ulike måter. En vanlig forklaring er at det kommer fra det gammelnorske bo∂i som betyr båe eller grunnbrott. Kanskje kan dette ha sammenheng med havna ved Bodøsjøen og at havet brøt omkring Skansholmen og skjærene i nærheten. I denne tolkningen skulle navnet bety enga ved skjæret eller båen.[1]
En annen mulig forklaring kan være at den første delen av navnet stammer fra elvenavnet Bo∂a eller Ba∂a. Navnet skulle da kunne bety noe sånt som den naturlige enga ved elva.[2]
En tredje forklaring som har vært lansert, er at navnet stammer fra Bodeiar, sammensatt av bod som betyd bygning eller hus og eir i betydningen øy. Det skulle da bety noe slikt som den bebygde halvøya (øya med hus).[3]
Det er også foreslått et samisk opphav til Bodø-navnet, med utgangspunkt i det samiske ordet buoddo som betyr stengsel eller hinder. Det kan ha vært området mellom åsene som skiller Bodø-halvøya fra Bodin og Rønvik[4] Hos noen samer i nyere tid, har det vært oppfattet som et stengsel over Bodø-halvøya, et slags reingjerde eller kunstig hinder for reinen.[5]
Vi må leve med at vi nok aldri får vite den nøyaktige betydningen av navnet. Uansett er navnet antakelig opptil flere tusen år gammelt og forteller om bosetning i området rundt Landskirka allerede i tidlig jernalder. Men navnet på området der byen ble lagt, er altså egentlig Hundholmen.
Kilder:
