Anna bar ofte en en stor einebunt på ryggen. Einene sanket hun i områdene nær byen, og hun solgte dem til begravelser hvor skikken var å strø einer fra kista og helt ut til likvogna. Einer ble også brukt til rengjøring av trekar, og til røyking av kjøtt og fisk. Den store bunten med einerkvister som hun stadig bar gjorde at skikkelsen minnet om et vaggende kråkereir. Alltid nynnende, med en enkel klesdrakt som var lappet og loslitt. Hun var troende og gikk fast i kirka og på Betania. På Betania passet hun blant annet på at samlebøkene ble levert inn etter gudstjenesten, noe som en av byens «rike» menn fikk føle i fullt monn.

 Han sto og snakket med en mann ved møtets slutt, og hadde stukket en av salmebøkene i lommen. Men Anna Benoni hadde sett forbrytelsen og kom og ga mannen det glatte lag. Mannen ble nok litt ergerlig med det samme og sa iltert «Du er da et ordentlig hespetre, du Anna» Hun sto en stund og så på ham, stille og alvorlig så kom det mer spakt og betenkt: «Ja, kan hende det. Men vår Herre trenger vel et hespetre og!».

Bodø har en park i byen oppkalt etter Anna Benoni. Den ligger nær huset hvor hun bodde.

Kilde:

• Artikkel av Oscar Berg i "Nordsia" 4. desember 2019