Fridthjov ble født på klokkergården på Moldjord i Beiarn i 1876. Ti år senere flyttet familien til Hernes i Bodø, og fra nå av viet Fridthjov det meste av sin tid til musikken.

I Fridthjovs barndomshjem var det mye sang og musikk, begge hans brødre og faren var aktive. En av brødrene ble ansatt som organist i Bodin kirke, og som 11-12 åring fikk Fridthjov lov å spille der. 

Erik Aulie fra Oslo ble ansatt som første-organist i nye Bodø kirke (1888), og han kom over et notehefte hvor Fridthjov hadde skrevet ned noen av sine småstykker. Erik skjønte straks at her hadde han med et utpreget talent å gjøre - og gav Fridthjov undervisning i harmonilære.

I 1893-94 studerte Fridthjov orgel- og pianospill ved Peter Lindemanns musikkonservatorium i Oslo. Han fikk særdeles godt på vitnemålet. Etter hjemkomst komponerte han og ferdigbehandlet sine første betydelige sanger for mannskor eller med pianoakkompagnement.

Året etter holdt Fridthjov sin første konsert og han fikk gode kritikker. Sammen med organist Håkonsen reiste de på små turneer i «provinsen», og han høstet lovord for spillingen sin.

Som 19-åring ble Fridtjov ansatt som organist i Bodin kirke. Den unge organisten gikk nå inn i en sterkt skapende periode. Han skrev stykker for mannskor, arrangerte folketoner fra Salten, og han dirigerte både håndverkersangerne og orkesterforeningen i Bodø.

Fridthjov setter i 1901 kursen mot verdens musikalske sentrum på den tid - Leipzig. Der studerte han komposisjon sammen med noen av verdens ypperste musikere - det kom naturligvis til å prege hans arbeider senere i livet.

Tilbake i Bodø ventet mange oppgaver på ham, han dirigerte sang- og orkesterforeninger, drev musikkundervisning og komponerte. Sammen med to av brødrene organiserte han byens musikkliv på en slik måte at det ga gjenklang utover hele landet.

Like etter oppholdet i Leipzig kom det som av mange er regnet som hans hovedverk, Utferdsdråpa. Det var et verk for kor, orkester og solister, til tekst av Per Sivle. Da Utferdsdråpa ble uroppført i 1924, vakte det stor oppmerksomhet i musikkretsene her til lands.

Fridthov ble ansatt som organist i Bodø Kirke og hadde sitt virke der til han døde i 1937. Han har betydd mye for byens musikkliv, og i 1947 ble det reist en statue av han i Solparken – like ved museet.

Kilde:

• Bakke Arnt og Hanssen Haavard, Fridthjov Anderssen Mennesket og musikeren, H. Sundems Bokhandel 1947
• https://www.nfk.no/fylkesleksikon/innhold/kommuner/beiarn/fridthjov-anderssen.852255.aspx