I 1603 ble Norges første offentlige lege utnevnt av kong Christian IV som stadsmedicus i Bergen. I 1790 ble det opprettet et embete som Medikus i Nordlandenes Amt. Den første legen som arbeidet her var dansken Georg Jessen. Han bosatte seg i Sandnessjøen, med ansvar for hele Nordlands befolkning på ca. 40.000 innbyggere.
Det første sykehus i området ble oppført på Doktorhaugen ved Bodøsjøen i 1796. Bare pasienter med syfillis og spedalskhet ble behandlet der.
Rundt 1832 ble sykehuset flyttet til byen, nærmere bestemt på dagens «Sambotomt» (krysset Storgata/Bankgata). Ca. 50 år senere (1881) ble det revet og nybygg med plass til 34 pasienter ble satt opp samme sted.
I 1870 var det bare en lege i Bodø, han drev sykehuset og hadde også ansvaret for Beiarn, Kjerringøy og Gildeskål.
Fra 1889 ble det fast tannlege i Bodø.
I 1927 ble første del av nåværende sykehus satt opp ved Rensåsen. Sykehuset fikk også egen øyeavdeling, den førse utenfor Rikshospitalet. Øyelege Anton G. Johnson var den første overlegen, og avdelingen ble en suksess.
Under krigen ble sykehuset bombet og hele øverste etasje ble ødelagt. Sykehuset har flere ganger vært modernisert og utvidet.
Boka "Bodø - et tohundreårsminne i Anne Grønbeck Sussemells fotspor", utgitt av Terje Øienvold, selges i museumsbutikken.
Kilde:
- Coldevin Axel, Bodø bys historie
- Jubileumsberetning for Bodø sykehus
