E31

Sykehus og helsevesen

I Bodø har det vært sykehus i over 200 år, og øyeavdelingen ved Nordlandssykehuset var den første i sitt slag utenfor Oslo.

I 1603 ble Norges første offentlige lege utnevnt av kong Christian IV som stadsmedicus i Bergen. I 1790 ble  det opprettet et embete som Medikus i Nordlandenes Amt. Den første legen som arbeidet her var dansken Georg Jessen. Han bosatte seg i Sandnessjøen, med ansvar for hele Nordlands befolkning på ca. 40.000 innbyggere.

Det første sykehus i området ble oppført på Doktorhaugen ved Bodøsjøen i 1796. Bare pasienter med syfillis og spedalskhet ble behandlet der.  

Rundt 1832 ble sykehuset flyttet til byen, nærmere bestemt på dagens «Sambotomt» (krysset Storgata/Bankgata). Ca. 50 år senere (1881) ble det revet og nybygg med plass til 34 pasienter ble satt opp samme sted. 

I 1870 var det bare en lege i Bodø, han drev sykehuset og hadde også ansvaret for Beiarn, Kjerringøy og Gildeskål.

Fra 1889 ble det fast tannlege i Bodø.

I 1927 ble første del av nåværende sykehus satt opp ved Rensåsen. Sykehuset fikk også egen øyeavdeling, den førse utenfor Rikshospitalet. Øyelege Anton G. Johnson var den første overlegen, og avdelingen ble en suksess.

Under krigen ble sykehuset bombet og hele øverste etasje ble ødelagt. Sykehuset har flere ganger vært modernisert og utvidet.

Boka "Bodø - et tohundreårsminne i Anne Grønbeck Sussemells fotspor", utgitt av Terje Øienvold, selges i museumsbutikken.

Kilde:

  • Coldevin Axel, Bodø bys historie
  • Jubileumsberetning for Bodø sykehus

      !
      9
      N
      1
      2
      B01
      B02
      B03
      C02
      C03
      C04
      C05
      C06
      C07
      C08
      C09
      C10
      C11
      C12
      C13
      C14
      C15
      C01
      C16
      C17
      C18
      E02
      E03
      E04
      E06
      E31
      E07
      E09
      E10
      E11
      E12
      E14
      E13
      E16
      E17
      E18
      E05
      E15
      E01
      E26
      E22
      A01