E07

Byfunksjoner på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet

Byen vokste raskt og viktige arbeider ble igangsatt.

Fysisk vokste byen så mye at nye kvartaler for bebyggelse måtte legges ut. 

Havneforhold: Havneforholdene i byen var dårlige, havna lå åpent til og ofte tok sørvesten båtene innover til Rønvika om de ikke var godt nok fortøyd. For å kunne laste og losse større båter ble det rodd mennesker og varer ut og inn med småbåter. I 1855 ble det bygd landgangsbru og i 1885 og 1887 ble det bygd to landgangskaier, noe som forenklet laste og lossearbeidet. Men det som egentlig trengtes var molo og steinkai (dampskipskaia), disse ble bygd og fullført i 1904.

Kloakk: Det ble igangsatt kloakkarbeider på slutten av 1880-årene, inntil da besto kloakken av en ledning som hadde utløp midt på torvet. Gatenettet og vannverket ble utbedret.

Bedrifter som startet opp: I 1888 startet Bodø Teglverk, i 1897 Bodø Sæbefabrikk (såpefabrikk), i 1894 Bodø Reperbane (tau), Bodø Aktiebryggeri åpnet i 1898 og Nordland Kraftfoderfabrikk i 1909 (sildolje). Flere aviser, tidsskrifter og trykkerier startet i samme periode, og flere fotografer slo seg ned her etter 1870.

Bodø Kirke: I 1888 ble Bodø kirke satt opp på samme tomt som domkirka ligger i dag. Den gang var dette byens utkant opp mot myrene, og på tomta sto det tidligere en vindmølle. Først i 1897 ble Bodø by eget prestegjeld.

Skoleverket: I 1894 sto den nye folkeskolen ferdig, den var 7-årig. I 1887 sto «den høiere almenskolen» ferdig. I 1895 satte lærerne ved skolen i gang et privat gymnas, i 1897 kom gymnassamfunnet. I 1892 starter Fiskeriselskapet en fiskeriskole, handelskolen åpnet i 1895 og husflidskolen i 1901.

Strøm: Det første kraftverket sto ferdig i Breiva ved Soløyvannet i 1909. Det viste seg snart for lite og måtte utvides. Bodin kommune kjøpte Heggmovassdraget i 1916 og bygde ut vassdraget der. Fra 1924 kunne Bodø kjøpe strøm fra det nye kraftverket.

Telefon: Byen fikk telefon i 1888, og i 1912 kom rikstelefonen til Sør-Norge

I 1891 bodde det 3656 mennesker i byen, mens det i 1900 bodde 4877 personer her. Utviklinga i folketallet  forteller oss om en sydende aktivitet og et aldri så lite «klondike». Det meste gikk godt for byen etter at silda kom.

Kilde:

  • Coldevin Axel, Bodø bys historie

 

      !
      9
      N
      1
      2
      B01
      B02
      B03
      C02
      C03
      C04
      C05
      C06
      C07
      C08
      C09
      C10
      C11
      C12
      C13
      C14
      C15
      C01
      C16
      C17
      C18
      E02
      E03
      E04
      E06
      E31
      E07
      E09
      E10
      E11
      E12
      E14
      E13
      E16
      E17
      E18
      E05
      E15
      E01
      E26
      E22
      A01