Fysisk vokste byen så mye at nye kvartaler for bebyggelse måtte legges ut.
Havneforhold: Havneforholdene i byen var dårlige, havna lå åpent til og ofte tok sørvesten båtene innover til Rønvika om de ikke var godt nok fortøyd. For å kunne laste og losse større båter ble det rodd mennesker og varer ut og inn med småbåter. I 1855 ble det bygd landgangsbru og i 1885 og 1887 ble det bygd to landgangskaier, noe som forenklet laste og lossearbeidet. Men det som egentlig trengtes var molo og steinkai (dampskipskaia), disse ble bygd og fullført i 1904.
Kloakk: Det ble igangsatt kloakkarbeider på slutten av 1880-årene, inntil da besto kloakken av en ledning som hadde utløp midt på torvet. Gatenettet og vannverket ble utbedret.
Bedrifter som startet opp: I 1888 startet Bodø Teglverk, i 1897 Bodø Sæbefabrikk (såpefabrikk), i 1894 Bodø Reperbane (tau), Bodø Aktiebryggeri åpnet i 1898 og Nordland Kraftfoderfabrikk i 1909 (sildolje). Flere aviser, tidsskrifter og trykkerier startet i samme periode, og flere fotografer slo seg ned her etter 1870.
Bodø Kirke: I 1888 ble Bodø kirke satt opp på samme tomt som domkirka ligger i dag. Den gang var dette byens utkant opp mot myrene, og på tomta sto det tidligere en vindmølle. Først i 1897 ble Bodø by eget prestegjeld.
Skoleverket: I 1894 sto den nye folkeskolen ferdig, den var 7-årig. I 1887 sto «den høiere almenskolen» ferdig. I 1895 satte lærerne ved skolen i gang et privat gymnas, i 1897 kom gymnassamfunnet. I 1892 starter Fiskeriselskapet en fiskeriskole, handelskolen åpnet i 1895 og husflidskolen i 1901.
Strøm: Det første kraftverket sto ferdig i Breiva ved Soløyvannet i 1909. Det viste seg snart for lite og måtte utvides. Bodin kommune kjøpte Heggmovassdraget i 1916 og bygde ut vassdraget der. Fra 1924 kunne Bodø kjøpe strøm fra det nye kraftverket.
Telefon: Byen fikk telefon i 1888, og i 1912 kom rikstelefonen til Sør-Norge
I 1891 bodde det 3656 mennesker i byen, mens det i 1900 bodde 4877 personer her. Utviklinga i folketallet forteller oss om en sydende aktivitet og et aldri så lite «klondike». Det meste gikk godt for byen etter at silda kom.
Kilde:
- Coldevin Axel, Bodø bys historie
