• Jakhellnbygget og Ramsongården mellom 1918-27
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Flyfoto av Bodø 1935-40
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Torget i Bodø 1935
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Fra Hjertøya mot byen ca. 1935
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Bodø sett fra Kvalvika, ca. 1930
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Bodø, tatt fra kirketårnet mellom 1920-35
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Flyfoto av Bodø ca. 1933
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Ruteflyvning med sjøfly fra 1935
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Den gamle folkeskolen i Bodø sentrum, 1920-30
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Professor Schyttes gate, Grand hotell, Margarinfabrikken, mellom 1920-30
    Nordlandsmuseets bildesamling
E09

Perioden fra 1. verdenskrig - 1930-årene

Samfunnet og funksjoner under første verdenskrig og i mellomkrigsårene.

Første verdenskrig:

Det ble oppgangstider i økonomien under første verdenskrig, noe som førte til enorme prisstingninger, nesten 400% første krigsåret. Dette førte til at det nesten ble umulig for vanlige folk å kjøpe fisk til husholdningen. Etter hvert som krigen gikk ble det mangel på det meste, og et proviantråd ble dannet for å sikre forsyningene.

Mellomkrigstiden:

Prisstigningen fortsatte etter krigen, og i årene 1915-20 ble det en formidabel økning i inntekter og formuer i Bodø. I 1914 var den samlende formuen på 3 millioner, mens den seks år senere var ca. 20 millioner. Inntektene steg tilsvarende, det samme gjorde utgiftsbudsjettet. Et vesentlig trekk med utviklingen var at noen tjente svært mye, mens andre ble fattigere. Klasseforskjellene økte dermed.

Fra 1921 gikk det nedover og de fleste virksomheter fikk vansker. Nedgangstidene fortsatte til i 1936. De tøffe tidene preget byens utvikling i mellomkrigsårene.

"Badet" var et kommunalt folkebad hvor folk kunne komme for å ta dampbad, bade i badestamper eller dusje. 

Havna var et kommunikasjonssentrum og knutepunkt i byen hvor folk møttes, varer ble lastet om og videresendt dit de skulle, samt anløp av Hurtigruten og lokalbåten.

Nye virksomheter/aktivitet:

Fra midten av 30-årene ble det startet en del nye virksomheter i Bodø. Vi fikk kjølelager, Wilands tønnefabrikk, boktrykkeri og lokalkringkaster (radiosendinger).

Fylkesadministrasjon og Fylkessykehuset lå i byen. Vi fikk ruteflyvning med sjøfly fra 1935.  Industri var det derimot mindre av, bare et par margarinfabrikker, et teglverk, et skipsverft, et par hermetikkfabrikker, en tønnefabrikk, et bryggeri, en sildoljefabrikk og et klippfisktørkeri.

Kilde:

  • Coldevin Axel, Bodø bys historie
  • Haukland Linda, Hverdag i ruinene Bodø 1940-45

      !
      9
      N
      1
      2
      B01
      B02
      B03
      C02
      C03
      C04
      C05
      C06
      C07
      C08
      C09
      C10
      C11
      C12
      C13
      C14
      C15
      C01
      C16
      C17
      C18
      E02
      E03
      E04
      E06
      E31
      E07
      E09
      E10
      E11
      E12
      E14
      E13
      E16
      E17
      E18
      E05
      E15
      E01
      E26
      E22
      A01