Fra invasjon ble matmel, sukker og kaffe rasjonert. Etter hvert ble mattilbudet raskt dårligere, og den ene varen etter den andre forsvant fra markedet og ble deretter rasjonert. I det første krigsåret omfattet rasjoneringen alle importerte matvarer og brød, fett, sukker, kaffe, kakao, sirup og kaffeerstatning. Neste år kjøtt, flesk, egg, melk og melkeprodukter. Senere poteter og alle typer grønnsaker.

Alle - barn og voksne - ble tildelt rasjoneringskort. Spebarn, gravide, syke og kroppsarbeidere ble spesielt tilgodesett. Det var ellers kvinnene som til daglig møtte rasjoneringen, bl.a ved de lange køene. Mens menn dominerte i to spesielle køer, foran tobakkshandlerne og Vinmonopolet!

Rasjoneringen varte inn i etterkrigstiden. På brennevin opphørte den allerede i januar 1946, på tobakk måneden etter. For de viktigste matvarer fram til august 1948. Regulering av boligbygging og bilsalg varte til 1950, og rajonering av tekstiler varte lengst, helt til 1954. 

Som følge av rasjoneringen, blomstret den såkalte svartebørshandelen, som var ulovlig og også usosial. Den gjorde at  de som hadde penger kunne skaffe seg rasjonerte varer fra bønder som solgte ulovlig. Et spesielt prispoliti ble opprettet for å få bukt med denne tragiske siden av vår okkupasjonshistorie.

Kilde:

• Støre Knut, lokalhistoriker