Under krigen var det i Salten fanger fra rundt 25 forskjellige nasjoner. De fleste var krigsfanger, som er militært personell. De fleste tvangsarbeidere kom fra Øst-Europa, men det kom også flere tusen fra land i Vest-Europa til Norge under krigen.

Arbeidsstokken på Frostfilet A/S bestod av tvangsarbeidere. I leiren bak Rensåsen hvor Organisation Todt holdt til var det  tvangsarbeidere, også norske straffedømte, arbeidsledige, gatepiker og uteliggere. Disse var arbeidskraft som ble satt inn på de fleste tyske forsvarsanlegg i byen og området rundt. Som regel var disse ansatt hos sivile firmaer, under Organisasjonen Todt. 

I Skeiddalen, ved Rønvik asyl og ved Teglverket var det leire for krigsfanger. De arbeidet på forsvarsanleggene, men gjorde også annet viktig arbeide for tyskerne. Gjerne arbeid av farlig karakter.

Da krigen var over var det rundt 16000 eks-krigsfanger i Salten-Sørfold. I tillegg kom alle tvangsarbeidere. Utover sommeren ble de fleste sendt hjem pr. skip. Når forholdene i hjemlandet var klare til å ta i mot disse.

En liten sovjetisk krigskirkegård ble anlagt på Bodin kirkegård. Etter frigjøringen ble en gruppe påviste krigsgraver flyttet til utsiden av gjerdet på kirkegården. I 1951 ble disse gravene, samt de som var på Bodø kirkegård, flyttet til den nye sovjetiske krigskirkegården på Tjøtta  under den kritiserte «Operasjon Asfalt».

På alle steder hvor det var sovjetiske krigsgraver, er det siden satt opp en enhetsstein med norsk og russisk tekst som forteller at det har vært  sovjetiske graver der. Også der gravene var plassert utenfor vigslede kirkegårder.

Kilde:

• Støre Knut, lokalhistoriker