• Kvalvika. Litjbrattinden viser til venstre i skaret. Her ble sølvet funnet.
    Nordlandsmuseets bildesamling
  • Ringnåla
    Nordlandsmuseets bildesamling, Ernst Furuhatt
  • Ringnåla
    Nordlandsmuseets bildesamling, Ernst Furuhatt
  • Fra utstillingen
    Nordlandsmuseets bildesamling, Ernst Furuhatt
  • Mynter
    Nordlandsmuseets bildesamling, Ernst Furuhatt
  • Hakkesølv/betalingssølv
    Nordlandsmuseets bildesamling, Ernst Furuhatt
  • Ringnåla, halsringer og armringer
    Nordlandsmuseets bildesamling, Ernst Furuhatt
  • Låsen på en armring
    Nordlandsmuseets bildesamling, Ernst Furuhatt
  • Sølvskatten
    Nordlandsmuseets bildesamling, Ernst Furuhatt
E01

Sølvskatten fra Brattenskaret

Like utenfor byen ble det for rundt 100 år siden funnet et sølvdepot som i ettertid har blitt datert til rundt år 1000. Funnet besto av 1,2 kg sølv - det største sølvfunn fra vikingtid gjort i Nord-Norge, og ringnåla er den største som er funnet i Skandinavia fra denne perioden.

I 1919 drev bonden Johan Henriksen Lagaard og tok ut stein oppe i Brattenskaret, like utenfor byen. Under ei steinhelle fant Johan en neverpakke som var gått i oppløsning, ved nevra lå det til sammen 1,2 kg sølv. 

Sølvskatten innehold mynter og deler av mynter fra England og Arabia. Den nyeste var laget for den angelsaksiske kongen Edmund og årstallet var 949, dermed vet vi at neverpakken tidligst kan ha blitt lagt i steinura i årene etter år 949.

Pakken inneholder også sølvbiter som ble brukt til betalingsmiddel ved handel. 4 små ringer kan også ha vært betalingssølv, 1 armring som en pyntet seg med (de tredde den opp ovenfor albueleddet) og 2 hals-ringer.

Den aller største gjenstanden var ringnåla, den veide 720 gram. Ringnåla ble brukt til å feste kappa slik at den skulle holde seg på plass, men denne nåla er så stor at den neppe har vært i daglig bruk – det ville vært svært upraktisk. Det kan tenkes at den har vært et statussymbol – for å vise at en hadde penger og makt. Kanskje kan en vikinghøvding ha brukt den når han var på tinget sammen med andre høvdinger.

I området bodde det både vikinger og samer og de handlet med hverandre. Det fantes ingen banker, kanskje var naturen den tryggeste oppbevaringsplassen om du skulle gjemme unna verdier. Kanskje var en vikinghøvding kommet i klammeri med en annen og ville gjemme sølvet, kanskje samene ofret sølvet til naturgudene? Eller ville de som eide sølvet gjemme det unna for Olav Tryggvasson, som gjerne stjal verdier fra folk som nektet tro på Gud? 

En annen teori er at sølvdepotene muligens var en form for grensemerker som ble nedlagt i samhandling mellom samer og nordmenn på hver sin side av «grensa». Flere forskere mener at sølvdepotene var sentrale i samhandlingen mellom nordmenn og samer. Sølvdepotene ligger ofte ved naturformasjoner som markerer skille mellom samiske og norrøne bruksområder.

Hvem som har lagt sølvskatten i Brattenskaret får vi aldri vite. Heller ikke nøyaktig når det ble gjort eller hvorfor.

Kilder:

  • Bodøs historie, bind 1, Lenge før byen, Eirin Holberg og Alan Hutchinson
  • Bodin Bygdebok, første del
      !
      9
      N
      1
      2
      B01
      B02
      B03
      C02
      C03
      C04
      C05
      C06
      C07
      C08
      C09
      C10
      C11
      C12
      C13
      C14
      C15
      C01
      C16
      C17
      C18
      E02
      E03
      E04
      E06
      E31
      E07
      E09
      E10
      E11
      E12
      E14
      E13
      E16
      E17
      E18
      E05
      E15
      E01
      E26
      E22
      A01