E26

    Lek og samfunn i Nord-Norge i "gamle dager"

    I et historisk perspektiv ble barn sett på som nyttig arbeidskraft og de deltok i arbeidet med jordbruk og fiske. Da nye næringer vokste fram på 16-1700 tallet var typisk barnearbeid i klippfiskindustrien og i gruvene. Dette fortsatte fram til slutten av 1800-tallet. Lek var det mindre tid til.

    I Vesterålen (Føre i Bø) ble det i 1955 gjort et arkeologisk funn i en barnegrav fra år 350 e.kr. I grava fant arkeologene en snurrebass og en liten fisk lagd av bein. De fant også skjell og sneglehus, som har vært barneleker til alle tider.

    Utviklingen av leketøy:

    • Leker av naturmateriale; stein, sand, leire, snø, is, skjell, blomster, kongler, trepinner, kjuker. Ungene lekte med de materialene de fant i naturen
    • Hjemmelagde leker; mest vanlig i Norge fram til 1900-tallet. Eks:
      • Skøyter lagd av dyrebein, klauver eller jern.
      • Kjepphester (1500-tallet), videreutviklet til gyngehester
      • Griseblære ble tørket og brukt som ball eller som rangle med småstein inni.
    • Fabrikkprodusert leketøy for salg. Allerede på 1500-tallet begynte Tyskland å lage leketøy for salg. Forretningskontakt med utlandet på 16-1700-tallet fører til at overklassebarn i Norge får tilgang på fabrikkprodusert leketøy. For andre barn i Norge ble disse tilgjengelige fra utover 1800-tallet, mens ungene i Nord-Norge stort sett lekte med hjemmelagde leker ved inngangen til 1900-tallet.

    I Nord-Norge var det lite leker å få kjøpt, og få som hadde råd til å kjøpe dem. I fiskerbondens familie kom leken i andre rekke. I løpet av året var mannfolkene bortreist i lange perioder i forbindelse med fiskeriene og da var det kvinnfolkene som styrte hjemme. De var avhengige av ungenes arbeidskraft for å kunne drifte rundt småbruk og hjem. Faste arbeidsoppgaver var vanlig fra 7-8 årsalderen, som regel var oppgavene lekbetonte på sitt vis.

    Oppgavene kunne være lettere husarbeid og lettere fjøsarbeid, pass av yngre søsken, eller fiske på “heimsjyen” med en liten robåt for å skaffe middag til familien. Eggsanking, bærplukking på høsten, sanking av karveplanter, slåttonna, tangskjæring (tang var mat til dyrene) og hente torv i myra (brukt til brensel).

    Av og til måtte unger som bare var rundt 10 år ta arbeid borte hos andre. Det kunne være hvis en av foreldrene ble alene.

    Vanlige former for lek i Nord-Norge:

    • Skjell som fikk egne navn; kuskjell, sauskjell, geitskjell, hesteskjell osv.
    • Pinner og steiner egnet seg godt til å bygge bondegårder.
    • Glasbrott ble fort til edelstener.
    • Rekved kunne brukes til å bygge små hus, eller lages båter av.
    • Fiske etter “småmort” i fjæra eller fra kaia. Fiskeredskapet var enkelt, som regel var det et grovt snøre med ei bøyd knappenål til angel.
    • De små hvite steinene som ligger inni fiskehodene kalles for kvan. Når kyrne hadde spist løype (kokt av fiskehoder, høyrester og tang (“man tager hva man haver”)) lå det alltid noen “steiner” igjen i løypekaret. Disse ble brukt til leker og spill blant annet til spillet “Tolvstein”.
    • Hjemmelagde skøyter og ski: Skøytene: trestykke med jern under (ofte en del av en gammel ljå) som ble surret fast til foten med reim eller snøre (vi har slik skøyte i monter i utstillinga). Skiene: plankeski, eller korte ski (mini) laget avbøyde tønnestaver.
    • Ballspill og ball-leker. Ballen var hjemmelagd, ofte av tøyfiller (“mattlørva”) som ble surret sammen.
    • Dokker, de fleste var hjemmelagd. Rester av brukt stoff som ble sydd sammen til hode, bein, armer og kropp. Deretter stappet man dokka full av ull eller filler. Til hår kunne man bruke fin ull, og fjeset kunne tegnes på fargeblyanter. Det var mulig å kjøpe ferdige dukkehoder som man sydde på kroppen. Hodene kunne være av porselen, men det mest vanlige var celluloid-hoder. Et materiale som lignet på hard, knuselig plast. Ei skoeske kunne bli ei fin seng for dokka. Var man heldige hadde man en far eller bestefars som kunne lage ei dukkeseng eller vogge i tre.

    Kilde:

    • Småmort, Barn i Nord for hundre år siden, John Roald Pettersen, 2000
    • Dette leika vi med, Norske leiker frå dei eldste tider til vår tid, Marit og Ola Stemhaug

     

     

        !
        9
        N
        1
        2
        B01
        B02
        B03
        C02
        C03
        C04
        C05
        C06
        C07
        C08
        C09
        C10
        C11
        C12
        C13
        C14
        C15
        C01
        C16
        C17
        C18
        K03
        K01
        K02
        K04
        K05
        K06
        K07
        K08
        K09
        K11
        K12
        K10
        K13
        E02
        E03
        E04
        E06
        E31
        E07
        E09
        E10
        E11
        E12
        E14
        E13
        E16
        E17
        E18
        E05
        E15
        E01
        E26
        E22
        A01